Ligger lik i gatene
Ifølge den saharawiske frigjøringsbevegelsen Polisario Front har minst 19 innbyggere i Vest-Saharas hovedstad Aaiún de siste dagene blitt drept av marokkanske styrker som lar lik ligge i gatene som en advarsel.
Den pågående konflikten i Vest-Sahara forsetter med uforminsket styrke og ifølge den saharawiske frigjøringsbevegelsen Polisario Front lever innbyggerne i en terrorstat. Det skriver den kanariske avisen Canarias7.
Og ifølge avisen skal minst 19 innbyggere i Vest-Saharas hovedstad Aaiún de siste dagene blitt drept av marokkanske styrker, og for å skremme innbyggerne ytterligere lar de marokkanske styrkene lik ligge i gatene til skrekk og advarsel.
Flere av de drepte skal være barn og ungdommer, og marokkansk politi skal ha tent på flere saharawiske biler de har kommet over de siste dagene.
De marokkanske styrkene skal også ta tatt seg inn i hus i hovedstaden bevæpnet med kniver og køller og gått løs på de som bor der selv om beboerne ikke har gjort noe.
Åtte sivile saharawiske innbyggere skal denne uken ha blitt funnet drept i byen og i utkanten av byen og en av de døde skal være en syv år gammel gutt.
Over 150 innbyggere i Aaiún er fortsatt savnet, heter det i en pressemelding fra Polisario.
Fakta: konflikten i Vest-Sahara
Vest-Sahara var spansk koloni fram til 1975, da Marokko og Mauritania delte området mellom seg etter en avtale med Spania.
Bevegelsen Polisario nektet å godta dette og erklærte i 1976 området som selvstendig. Mauritania trakk seg ut i 1979 og anerkjente Vest-Sahara, mens Marokko gjorde krav også på deres del av området.
Et flertall av saharawiene bor i dag i flyktningleirer i Algerie, der Polisario har sin hovedbase. Samtidig har Marokko latt marokkanske bosettere slå seg ned i Vest-Sahara, og disse antas nå å utgjøre et flertall av befolkningen i området.
Marokko har bygd en mer enn 2.000 kilometer lang mur rundt de sentrale områdene og kontrollerer all økonomisk aktivitet i landet, som er rikt på naturressurser.
Vest-Sahara er medlem av Den afrikanske union (AU) og har flere ganger fått støtte i FN for sitt krav om selvstendighet.
FN forhandlet fram en våpenhvile i 1991, da partene ble enige om å gjennomføre en folkeavstemning om områdets framtidige status. Våpenhvilen er fremdeles i kraft, men folkeavstemningen har aldri blitt gjennomført.
(Kilder: NTB, VG.no, Canarias7, La Provincia)
Dette er en arkivsak fra 2010. Den er gjengitt slik den ble publisert, og opplysninger om priser, regler og kontaktinformasjon kan ha endret seg siden.