Kom tilbake etter midnatt, og spør etter Jesus.

Av Herodes Falsk

Vi var på jakt etter et restaurantlokale hvor jeg kan sette opp ett av mine show. Jeg har ikke tenkt å flytte fra Norge permanent, men jeg går ut i fra at de fleste er enige i at det ikke er bra å oppholde seg mer enn nødvendig i et land hvor 8 av årets måneder har lavere temperatur enn et kjøleskap.

Flere hundre tusen nordmenn reiser hvert år sydover om vinteren, og mange av dem havner nettopp på Kanariøyene. De er lei av å skli på isen, måke snø, og kjøre i et tre fordi de blir satt ut av å se en elg i lange underbukser krysse veien.

Playa de Ingles er en unaturlig hotellby med ei strand som er så svær at du kan bruke sanden til å strø alle veiene i Norge, og fremdeles ha nok igjen til å gjøre Frognerkilen om til badestrand. Hit kommer folk for å drikke, hore og ligge å steike i sola som faktisk også i Januar og Februar er oppe 11 timer om dagen.

Alle liker seg i sola. Kakerlakkene blir så store at de får stemmerett, narkomane blir så brune at de kan ligge flere uker på ei solseng før folk oppdager at de er døde, og minst to ganger om dagen opplever uforsiktige damer at siliconbrystene deres eksploderer.

Om natta er det full rulle over alt. Utenfor restauranter kryr det av innkastere som forsøker å lokke dumme turister inn. De forsøker å overtale deg på 12 forskjellige språk, friste med at maten er god og billig, og hvis det ikke virker, drar de deg med makt inn på kjøkkenet, kutter hue av deg og griller det til glede for svenske gjester.

På diskotek kommer du ikke inn i shorts selv om det er så varmt at knærne dine blir kokt om du danser en halvtime i langbukse. For meg er det uforståelig, men folk liker av en eller annen grunn å stimle sammen i mørke lokaler hvor ingen kan se hvor brune de har blitt i løpet av dagen, og drikke dyrt øl. (Til Spania å være selvfølgelig.) Musikken er knallhøy og det er ikke mulig å snakke sammen der inne, men enkelte pensjonister benytter anledningen, og stiller seg foran høytalerne og får på den måten gratis knust nyresteinene sine.

Det er altså i dette ormebolet jeg tror det er et marked for å spille mine show en gang i uka gjennom vinteren, og det var derfor vi gikk rundt å kikket på forskjellige restauranter. Tidlig på kvelden, etter bare noen få forsøk fant vi et lokale som passet til det vi lette etter. Det var en mexicansk restaurant som het Tequila Boom. Lokalet var stort, åpent og det var høyt under taket. I tillegg var det stilig dekorert, og hadde en flott scene.

Vi snakket med innehaveren, Jesus Alfonso, i ti minutter. Han fortalte at de holdt åpent fra 21.30 til 6.00 om morgenen, og at det først var etter kl.24.00 det var folk der. Han sa også at de gjerne kunne tenke seg et samarbeide på en av de dårligere dagene deres, (mandager og tirsdager) og inviterte oss tilbake dagen etterpå slik at vi kunne se lokalet fullt av folk.

Han ga oss kortet sitt, og sa: "Kom tilbake etter midnatt og spør etter Jesus!" Det er en invitasjon jeg aldri trodde jeg skulle få høre, i alle fall ikke uten først å ha tatt ulovlige sentralstimmulerende midler.

Etter å ha tatt en 5-6 pils i nærheten var klokka passert 24.00, og vi fant ut at vi like gjerne kunne dra tilbake samme kveld for å se hvordan lokalet tok seg ut med folk. La meg si det med en gang; Jeg synes sjøl at jeg er ganske god til å feste, og at jeg opp gjennom årene har vært på mange freske fester, men dette er noe av det tøffeste jeg har opplevd. Det røykfylte lokalet var fylt med 2-300 mennesker, hvorav 75% av dem danset lambada på bordene. Det var ikke en eneste turist å se, kun spanjoler som danset vilt etter hissige latin-amerikanske rytmer. Hele seansen minnet om en godt iscenesatt Hollywood film hvor de bruker millioner i et forsøk på å gjenskape ei livlig dansebule på Cuba før krigen.

Hele tiden var det nye, små show. Først danset et par flamenco på scenen, og i det de var ferdig overtok to menn med et show oppe på bardisken på den andre siden av lokalet. De danset og sang, og viste en entusiasme som du aldri ville fått fra Bertine Zetlitz om du hadde puttet en hel maurtue ned i buksa hennes.

Da de gav seg etter en sang, dukket ei dame i bikini opp på bordene midt blant folk. Det virker kanskje ikke så imponerende, men når jeg legger til at hun bar på en diger pyton slange som hun etter hvert sendte rundt blant de dansende, så blir det ganske kult. Er du ikke imponert? (Da ljuger du, eller så bor du på Grünerløkka, kjører åpen BMW og har nummeret til extacy leverandøren din lagret på mobilen.)

Og sånn fortsatte det ut over natta. Tequilaene ble mange, og jeg trodde at hele lokalet gynget inntil jeg oppdaget at jeg stod på full spanjol.

Det er synd ikke flere turister får oppleve dette, men de fleste er så forutinntatt at de ikke gidder å finne ut av hva Kanariøyene har å tilby. I stedet sitter de på steder som "Bar Ola" og "La Vikinga" og drikker norsk øl, og prater om hvor johan det er i Playa de Ingles. Og når de har sittet der lenge nok, gjør de skikkelig kule ting, som å gå på horebarer og snakker med østeuropeiske damer med digre pupper og gigantiske øyebryn.

Vi, derimot, var så imponert over hva vi hadde opplevd at vi bestemte oss for å ta med noen venner og dra tilbake allerede neste kveld. Da vi hoppet ut av taxien utenfor Tequila Boom oppdaget vi at det var lang kø med spanjoler foran inngangen, men det spilte ingen rolle for oss. Det var ingen som nektet oss å komme inn. Dørene er alltid åpne for de som har visittkortet til Jesus i lomma.

uke22 - 2003

tilbake til hovedsiden