Reisende i hestesko

Av uke 1 -05

Carlos Lorenzo har levd det meste av sitt liv blant hester, både som rytter og hestepasser i Spania før han for seks år siden innså at det han aller helst ville gjøre var å sko hester. Det startet med venner som visste han var dyktige med hester og de ham om hjelp til å sko sin egen hest. Så ballet det på seg og snart sto venner og bekjente i kø. Da bestemte han seg og ble hesteskomaker på heltid. Først jobbet han på øyene Lanzarote, La Palma og Fuerteventura før han dro til Gran Canaria.

Tilværelsen er ifølge Carlos Lorenzo et valg om frihet og et bohemaktig liv som tiltaler ham. Men det å være hesteskomaker krever også sin mann. For man må kunne hestene, skjønne dem og vite om en hest tillater å la seg sko uten at eieren er til stede eller om han må ha assistanse.

Det vet Lorenzo straks han har sett hestene i øyene. Det er her han ser hestens sjel og gemytt. Men jobben som høres tilforlatelig ut er ifølge Lorenzo egentlig ganske tøff. For et øyeblikks uoppmerksomhet er nok til at hesten kan sparke og er man riktig uheldig kan man faktisk bli invalidisert for livet.

Det har imidlertid ikke Carlos Lorenzo tenkt å bli. Derfor bruker han god tid til å jobbe med hestene og han bruker mellom en og to timer per hest. Først fjerner han den gamle skoen, klipper neglene og filer hoven slik at den kan tilpasses den nye skoen.

Så legger han skoen på, og begynner nennsomt å spikre med små nagler til skoen sitter som støpt. Så slippes hesten løs og Lorenzo kan se med en gang om han har gjort en god jobb. Det synes nemlig på hesten og høres på gangen.

Og skulle du høre lyden av friske hestehover i det fjerne når du er ute å vandrer på Gran Canaria kan du regne med at Lorenzo har vært på farten og lagt skoene slik at hesten får maksimal nytte av dem.

tilbake til hovedsiden