Nytt solteleskop sprenger drømmegrensen
Det nye solteleskopet Grantecan på La Palma er nå satt i drift, og Norge er sterkt involvert i prosjektet. Norske interesser har nemlig finansiert 1,7 millioner NOK som er 10 prosent av kostnadene til teleskopet.
av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Se de første norske bildene her
Bildet viser deler av en stor solflekk observert 15. juli 2002.
Foto og film: Kungl. Vetenskapsakademiens institut f. solfysik
Det nye solteleskopet ligger på toppen av fjellet Roque de Los Muchachos som for øvrig er en utdødd vulkan, høyt over det meste av skyer og atmosfærisk grums. Teleskopet har en linse som er 1 meter i diameter og er spesielt konstruert for å takle lufturo som lett visker ut detaljer i astronomiske bilder. I teleskoptuben er det vakuum og et speil i strålegangen endrer form ca. 1000 ganger i sekundet (!) for å motvirke lufturoen. Dette gjør at bildene er de skarpeste som noensinne er tatt av Solen. Oppløsningen svarer til det å kunne lese nederste rad på en synstest-tavle på 3 km avstand!
Teleskopet har allerede kunnet se detaljer på under 100 kilometers utstrekning på soloverflaten og forventes å komme helt ned i 70 kilometer oppløsning. Siden Solen ligger 150 millioner kilometer unna og er 1,4 millioner kilometer i diameter, er dette fabelaktig skarpe bilder.
Det nye solteleskopet ligger på en utdødd vulkan, høyt over det meste av skyer og atmosfærisk grums. Klikk på bildet for full oppløsning.
Foto: Viggo Hansteen
Observatorier i rommet har for små teleskoper til å kunne konkurrere med det nye teleskopet med hensyn til oppløsning. De kan imidlertid se flere typer stråling som ikke trenger gjennom atmosfæren og på den måten komplettere vårt bilde av Solen. Bakkeobservasjoner hemmes av bevegelser og uro i atmosfæren og krever svært rolig og stabil luft. Observatorieplassen oppe på La Palmas utdødde vulkan betraktes som den beste i verden for solteleskoper. (Øya La Palma må ikke forveksles med byen Las Palmas på Gran Canaria.) Teleskopet opereres av Kungl. Vetenskapsakademiens institut f. solfysik.
De første bildene tatt med solteleskopet viser unike detaljer i solflekker. De kraftige magnetfeltene i flekkene påvirker gasstrømmer og kan forårsake spektakulære utbrudd som i sin tur kan gi nordlys og til og med problemer for telekommunikasjon, satellitter og strømforsyning.
Tre av de norske forskerne kan glede seg over unike bilder som kommer inn på dataskjermene på observatoriet SST. Fra venstre Astrid Fossum, Mats Carlsson, Elin Marthinussen, alle fra Astrofysisk institutt, UiO. Klikk på bildet for full oppløsning.
Foto: Viggo Hansteen
Fire norske solforskere oppholdt seg for noen uker siden på observatoriet. Det ble da samlet inn unikt bildemateriale som nå bearbeides ved Astrofysisk institutt, Universitetet i Oslo. I tiden fremover vil teleskopet brukes meget aktivt av solforskere fra Oslo.
Det forventes at teleskopet vil hjelpe til å løse en rekke mysterier knyttet til fenomener på Solen. Flere oppsiktsvekkende oppdagelser er gjort allerede med de første bildene tatt med teleskopet. Blant annet viser de detaljstrukturer ved solflekkene som ingen har kjent til. Bildene viser smale, mørke kjerner i de trådformede strukturene som omgir den mørkeste delen av solflekker.
Elin Marthinussen, Astrofysisk institutt, UiO, under linsen på verdens beste solteleskop. Klikk på bildet for full oppløsning.
Foto: Viggo Hansteen
(uke 47 2002)
tilbake til hovedsiden
Dette er en arkivsak fra 2002. Den er gjengitt slik den ble publisert, og opplysninger om priser, regler og kontaktinformasjon kan ha endret seg siden.