Karnevalets historie

Parader med folk i overdådige, fantastiske kostymer, masse flott musikk, begravelse og brenning av sardinen, kåring av dronninger og gigantiske fyrverkerier er vel det de fleste av oss forbinder med karnevalene på Kanariøyene.

Og karnevalet er en eventyrlig folkefest når paljettene skinner og latinske rytmer brer seg gjennom den buktende menneskemengden og temperaturen ligger rundt 22 grader.

Og karnevalet på øyene har en lang tradisjon.

Karnevalet ble opprinnelig arrangert som en forberedelse til fasten, 40 dager før påske som en slags religiøs hyllest. Karnevalet ble innført til Kanariøyene av spanske og portugisiske handelsreisende etter at øyene ble erobret i 1496, og på grunn av de sterke båndene til det nyoppdagede amerikanske kontinentet, fikk karnevalet på øyene etter hvert en klar latinamerikansk karakter.

På 40- og 50-tallet ble karnevalet forbudt av general Franco, men dukket opp igjen under dekke av å være en vinterfestival. Karnevalene var offisielt forbudt, men myndighetene under Francos styre så imidlertid i mellom fingrene hva dette angikk. Etter Francos død i 1975 ble betegnelsen "karneval" igjen tatt i bruk og festlighetene er siden den gang bare blitt enda mere ekstravagante med tiden.

Fordi karnevalets opprinnelse er nært tilknyttet både fasten og dermed også påsken, arrangeres det på forskjellige datoer i februar eller mars.

Befolkningen varmer opp til karnevalet med aktiviteter og konkurranser. Hver aften sender de lokale tv-stasjonene fra de såkalte murga-konkurransene. Murgas er band utkledd som klovner som synger satiriske sanger om politikk og samfunnsforhold. Det er en temmelig spesiell opplevelse som man nok enten hater eller elsker, og det er ingen tvil om at innbyggerne på øyene elsker disse konkurransene!

De største karnevalene finner man i Santa Cruz de Tenerife, Las Palmas, Gran Canaria, Puerto de la Cruz, La Laguna og La Orotava (alle Tenerife), samt i flere av byene på de andre øyene.

Under feiringen arrangeres det tre store parader. I åpningsparaden, cabalgata deltar både karnevalsdronningen og hennes hoffdamer, de tidligere nevnte murgasgruppene, diverse dansegrupper samt alle andre som måtte ha lyst til det - det eneste kravet er en spektakulær utkledning.

Den såkalte coso apoteosis er karnevalets avsluttende parade og er den paraden som tiltrekker seg flest turister.

Entierro de la Sardina (Sardinens Begravelse), er kanskje det mest spesielle opptoget som også er svært populær blant turistene. Askeonsdag, den dag fasten offisielt starter, bæres en gigantisk sardin laget av pappmaché gjennom gatene etterfulgt av de lokale Drag Queens. Den enorme fisken brennes og sendes til himmelen ledsaget av et imponerende festfyrverkeri.

Paradene er morsomme og fasinerende, men karnevalet er også en folkefest, og dets sjel finnes ute i gatene blant alle de glade menneskene. Nesten hver eneste natt i en til flere uker kler titusener av mennesker seg ut for å danse og synge fra midnatt til morgenen gryr dagen etter. Det er en fortryllende, men utmattende opplevelse og hvis du virkelig vil oppleve karneval på øyene er det bare om å finne frem kostymet og bli med på festlighetene.

De beste gatefestene foregår i helgene, men også arrangementene på ukedagene kan være verd å få med seg.