Flørter med idéen om uavhengighet

Av 27.11.12

Eksporten fra Spania til Kanariøyene utgjør 5 prosent av landets totaleksport og hvis Kanariøyene løsriver seg fra Spania vil øyene bli Spanias sjette største eksportmarked etter Frankrike, Tyskland, Italia, Portugal og Storbritannia. Det skriver den kanariske presidenten Paulino Rivero på sin blogg.

Og dette er nye toner fra presidenten. For da han for fire uker siden ble spurt om Kanariøyene burde løsrive seg fra Spania og danne en egen republikk svarte han svært ullent at det nok ikke var et tema akkurat nå, selv om han i høst på landsmøtet til ungdomsorganisasjonen til nasjonalistpartiet CC holdt en tale hvor han sa klart fra at Kanariøyene nå bare har to muligheter. Enten bli et lydrike under den spanske regjeringen og bli styrt fra Madrid, eller få langt mer selvstendighet og selv bestemme over øyene. Heller ikke da brukte han ordet løsriving.

Men etter å ha gått igjennom tallmateriale fra det nasjonale statistikkbyrået (INE), skattetallene fra det kanariske statistikkbyrået ISTAC og de kanariske skattemyndighetene synes det som om Rivero ikke lenger er fremmed for tanken for en løsriving fra Spania.

For han følger nøye med på det som nå skjer i Katalonia hvor den nyvalgte nasjonalistiske regjeringen vil gjennomføre en folkeavstemming for løsrivelse fra Spania.

Og en slik prosess kan helt sikkert ha en viss smitteeffekt. For etter at den konservative regjeringen overtok makten i Spania ved siste valg, har Kanariøyene blitt svært stemoderlig behandlet med store økonomiske kutt i tilskuddene fra sentralt hold og Spanias statsminister Mariano Rajoy har vist minimal interesse for å hjelpe øyene.

Og slik den økonomiske situasjonen på Kanariøyene har utviklet seg siden høsten 2008 og våren 2009, er det lett å skjønne at presidenten nå flørter med tanken på et uavhengig Kanariøyene.

For med selvråderett over øyene og inntektene fra rundt 12 millioner årlige turister bør det sammen med den øvrige kanariske industrien og andre virksomheter være med på å skape et bærekraftig samfunn som klarer seg godt uten Spania, ikke minst fordi mye av skattene og avgiftene fra turistindustrien i dag går til den spanske statskassen.

Og selve løsrivingstanken er så absolutt ikke ny på Kanariøyene. For det finnes flere seriøse kanariske grupperinger som jobber for en fri og uavhengig kanariske republikk og det finnes flere egne uavhengighetsflagg som er laget opp gjennom årene.

På midten av femtitallet dannet kanariske emigranter i Venezuela en organisasjon som het “Bevegelsen for de uavhengige Kanariøyer”. (MIC på spansk), og de laget et flagg med to horisontale striper hvor den øverste var blå og den nederste gul og hvor det på midten var et hvit Saint Andrew’s kors. Dette flagget var en blanding av de to offentlige flaggene til de kanariske havnene.

Et ganske likt flagg (uten at det hadde noen sammenheng med det alt omtalte flagget), ble designet av medlemmer i den selvproklamerte “Uavhengig Atlantisk Republikk” (RIA på spansk) bestående av kanariske studenter ved universitetet I La Laguna på Tenerife.

Selv om gruppen aldri ble et politisk parti, fikk de satt øyenes frihet og selvstendighet på det politiske kartet. I kjølvannet av flagget MIC kom det enda et ”frihetsflagg” som kombinerte de tidligere flaggene og som symbolsk forente provinsene på øyene. Her er stjernene satt i samme posisjon, noe som skal vise likeverdet øyene imellom.