Nye opptøyer i Vest-Sahara

Tallene på hvor mange som ble drept da marokkanske sikkerhetsstyrker tømte protestleiren i Laayoune mandag, varierer og sikkerhetsstyrkene brukte både tåregass, vannkanoner og batonger da de tømte leiren.

Ifølge nyhetsbyrået AFP ble fire personer drept. DPA melder at 13 er drept og over 70 såret. Ifølge kanariske medier skal dødstallene være langt høyere og det er meldt om over 300 savnede.

- Dette er nok et eksempel på Marokkos hyppige bruk av unødvendig vold mot fredelige demonstranter, sier leder Jørn A. Sund-Henriksen i Støttekomiteen for Vest-Sahara til VG.no.

De marokkanske sikkerhetsstyrkenes aksjon mot leiren skjedde samme dag som Marokko og den saharawiske frigjøringsbevegelsen Polisario Front innledet FN-forhandlinger om konflikten.

Vest-Sahara har vært annektert av Marokko siden 1975, og marokkanske myndigheter hevder de har investert milliarder av dollar i Vest-Sahara for å bedre levekårene og sørge for utdanning og helsetilbud.

Men den saharawiske befolkningen kjemper for en uavhengig stat. Kampen frontes av Frigjøringsbevegelsen Polisario Front, som er anerkjent av FN som representant for befolkningen i området.

Gruppen krever en folkeavstemning om Vest-Saharas fremtid, men Marokko har så langt avvist alle forslag som innebærer noe annet enn delvis selvstyre.

Gateprotester
Det er svært vanskelig å få ut informasjon fra området, og flere utenlandske journalister er blitt kastet ut de siste dagene, ifølge Sund-Henriksen. Men videoer på nettet viser at flere byer i Vest-Sahara var preget av gateprotester og opptøyer mandag.

- Vi har fulgt protestleiren lenge, men i dag har det eksplodert. Marokko har tradisjon for å reagere hardt, og de kommer nok til å lage et eksempel ut av dette, sier han til NTB.

Sund-Henriksen viser videre til at det for hver saharawiske innbygger i Vest-Sahara er 1,5 soldater, 1,5 politimenn og rundt 2,5 marokkanske bosettere.

Sund-Henriksen mener man trolig kan se mandagens aksjon mot protestleiren i sammenheng med FN-møtet om konflikten utenfor New York. Han peker også på at det har vært flere møter mellom partene de siste årene, uten at de har ført fram.

- Hovedproblemet er at verden ikke bryr seg om denne konflikten, sier han.

FN ba partene vise tilbakeholdenhet i Vest-Sahara da de nye forhandlingene ble innledet.

- Det er svært beklagelig at denne operasjonen og disse hendelsene påvirker atmosfæren disse samtalene holdes i, sier talsperson Martin Nesirky i FN.

Marokkos kong Mohammed skapte krangel allerede før mandagens forhandlinger da han i helgen anklaget Algerie for å undertrykke flyktninger fra Vest-Sahara i en leir sørvest i Algerie.

Polisario har sitt hovedkvarter i Algerie og får støtte fra landet. Gruppen mener kongen driver sabotasje av forsøkene på å avslutte konflikten.

Nyhetsbyrået Reuters besøkte protestleiren ved Laayoune i uken som gikk. Der var flere av demonstrantene mer opptatt av daglige behov i Vest-Sahara enn storpolitikken.

- Vi har vært tålmodige i 35 år, men vi kan ikke vente lenger. Vi har ikke sett noe til staten, sa den 86 år gamle innbyggeren Omar Harwache.

Men selv om demonstrantenes krav har vært mer sosiale enn politiske, og Polisarios symboler har glimret med sitt fravær, har protestleiren vært en prøve på marokkanske myndigheters toleranse og tålmodighet.

Og den tok slutt mandag.

Men mandag kveld blusset urolighetene i landets hovedstad Aaiún opp igjen med nye demonstrasjoner hvor demonstrantene brukte symbolene til Polisario Front og det skal ha vært flere skyteepisoder og flere biler skal være satt i brann.

Fakta: konflikten i Vest-Sahara

Vest-Sahara var spansk koloni fram til 1975, da Marokko og Mauritania delte området mellom seg etter en avtale med Spania.

Bevegelsen Polisario nektet å godta dette og erklærte i 1976 området som selvstendig. Mauritania trakk seg ut i 1979 og anerkjente Vest-Sahara, mens Marokko gjorde krav også på deres del av området.

Et flertall av sahrawiene bor i dag i flyktningleirer i Algerie, der Polisario har sin hovedbase. Samtidig har Marokko latt marokkanske bosettere slå seg ned i Vest-Sahara, og disse antas nå å utgjøre et flertall av befolkningen i området.

Marokko har bygd en mer enn 2.000 kilometer lang mur rundt de sentrale områdene og kontrollerer all økonomisk aktivitet i landet, som er rikt på naturressurser.

Vest-Sahara er medlem av Den afrikanske union (AU) og har flere ganger fått støtte i FN for sitt krav om selvstendighet.

FN forhandlet fram en våpenhvile i 1991, da partene ble enige om å gjennomføre en folkeavstemning om områdets framtidige status. Våpenhvilen er fremdeles i kraft, men folkeavstemningen har aldri blitt gjennomført.

(Kilder: NTB, VG.no, Canarias7, La Provincia)

Teltleiren utenfor Vest-Saharas hovedstad Laayoune. Mandag gikk marokkanske sikkerhetsstyrker til aksjon og tømte leiren, der rundt 20 000 saharawiske demonstranter hadde slått seg ned for å protestere mot Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara.