Den store øyturen

Tekst/Foto:

Pardilla buss

Ulltur

I ettertid har vi valgt å karakterisere disse 6 euro-utfluktene for ”Ull-turer”, men tro det eller ei: Dette dreier seg om utflukter av virkelig høy kvalitet. Men (det er alltid et men) vel å merke dersom du orker å bruke en knapp time av turen til et stoppested underveis, på en gammel herregård fra 1700 tallet som heter Juan Grande, der deltar man på en demonstrasjon av kostbare, tyske sengetøy av ull.

Demonstrasjonen på vår Sonja-utflukt gikk bra, noen kjøpte sengetøy, vi nøyde oss med en urtegele for reumatiske lidelser og puter i ull. Og bare for å ha det sagt: Urtegeleen bruker vi i forbindelse med saunabad, og den er lindrende for muskelsmerter og revmatisme! Rådet er: Varm deg godt opp i saunaen, masser deretter geleen på smertepunktene. Ull er selvsagt førsteklasses produkter, og personlig er jeg ikke i tvil om at sengetøy i ull, ved våre breddegrader, må være bra for helsa. Min for lengst avdøde samiske farmor kurerte alt fra tannverk til halsbetennelser ved å varme opp ull, deretter brukte hun det som omslag.

Etter ulldemonstrasjonen fortsatte vi turen, med oss hadde vi dessuten en kameramann som videofilmet oss under hele øyturen. Etterpå gikk en bestillingsliste for videoen på omgang. Filmen fikk vi vite, ville bli brakt til hotellets resepsjon dagen etter, her gjaldt naturligvis forhåndsbetaling. Vi kjøpte ikke. Vi tenkte som så; Er turen gratis, så skal den være det, punktum. Et par vi ble kjent med hadde imidlertid bred erfaring med ”Ullturene”, de hadde ved en anledning bestilt, forhåndsbetalt og fått filmen, som de hevdet var av utmerket kvalitet.

Guiden Bente demonstrerer ullsengetøy for en turist

Kunnskapsrik guide

Vi fikk også en stopp på skofabrikken i Arinaga, sør på øya og her er billige skinnsko å få kjøpt. Videre; en utmerket kanarisk lunsj i en liten landsby . Før oppstigningen fikk vi også en stopp i Agaete der vi ble forsøkt gjetet inn på en restaurant. Vi valgte imidlertid å stikke innom en annen nærliggende bar, det var mye koseligere der, og billigere enn den smekkfulle turist-restauranten med endeløs kø av tørste turister.

Vel, så kommer vi til selve turen. Vi fikk forresten vite det meste om Kanariøyene, dette gjennom den utrolig kunnskapsrike guiden fra Sonja som ga oss verdifull og interessant informasjon under hele turen. Hun hadde uten tvil inngående kjennskap til øyene. Fra Agaete begynte altså oppstigningen til, ja, hvor høyt, 850,60,70 meter loddrett til himmels? Jeg må bare innrømme at jeg så ingenting fra vi passerte og fotograferte den imponerende klippeformasjonen El Dedo de Dios, altså Guds finger. Klatringen langs de stupbratte klippeveggene var vanvittig, for det gikk bare en veg; nemlig oppover. Ikke nok med det, men på de smale veiene, for ikke å snakke om hårnålssvingene! Utsikten var sikkert formidabel, men det hjalp ikke, jeg var like redd og angret som en hund på at jeg var blitt med. Vi kjørte og kjørte, og endelig var den marerittaktige oppstigningen over. ”Nedoverbakke” gikk fint, og først nå kunne jeg begynne å nyte naturen og Den Store Øyturen.

Vitamintoppen

Underveis i siste del av turen fikk vi også en stopp på et vindfullt og iskaldt sted som bar navnet Vitamintoppen. Her sto noen salgsboder som omsatte ferskt frukt og fruktkaker/saft/ juice, også her gikk salget strykende. Jeg vi bare si en ting; følg for all del rådet om å ta med varme klær, for her viste gradestokken +6 grader, og med kraftig vind ble oppholdet svært kjølig. Vi krysset øya ved Las Marciegas, passerte landsbyen San Nicolas, og tok en hårnålsving ned dalen mot Mogan. Resten av turen ble ren, skjær fornøyelse for mitt vedkommende.

Hele dagen brukte vi på Den Store Øyturen, det ble en dag smekkfull av inntrykk og som ikke kostet oss annet enn maten vi måtte ha og de 6 euroene vi betalte ved påstigning. Guiden anmodet deltakerne om å gi tips til sjåføren, og det gjorde vi - med glede, for han var nemlig en glimrende sjåfør som hadde ført oss trygt rundt hele øya. Alle fikk med seg en videofilm fra Kanariøyene og en flaske hvitvin i det man gikk ut av bussen. Man kan faktisk spare mange hundrede kroner på å benytte seg av Ull-turene, som er identisk med reiseoperatørenes ulike tilbud.

Konklusjonen er at man ikke løper noe risiko ved å benytte seg av tilbudene. Man bør vel helst ikke få motorstopp under klatringen langs klippeveggene, eller midt i en hårnålssving, eller... i møte med en trailer full av tomater for den saks skyld. SONJA har vi registrert på øya under alle ferieår, mens bussene som benyttes - Pardilla Bus - de er topp moderne!

Sonja til venstre og guiden Elisabeth

Norske reiseklubbens utflukter:

Diamantturen- blant mandeltrær og grønne daler

Perleturen - Markedstur til Vecindario, her finner vi blant annet øyas lengste handlegate.

Safirturen - Den store øyturen, se reportasje.

Opalturen - Shoppingtur til Las Palmas.

Topasturen – Markedstur til Teror.

Bergkrystallturen – Grottetur og landsbyen Las Rosas.

Smaragdturen – Grottetur i Guanchenes fotspor.

Aquamarinturen – Båttur til Puerto Mogan

tilbake til hovedsiden