Guanchene og døden

Av

Guanchene var antagelig ganske opptatt av døden, og de trodde på et liv etter døden. Og når en Guanchekonge eller en fra adelen døde, begynte en lang sørgeperiode med forberedelser til det neste liv. Akkurat hva Guanchene trodde på etter døden, er noe usikkert men ifølge historikerne trodde Guanchene på Tenerife at de onde havnet i Teide eller ”Echevde” (den rykende vulkanen), mens de gode havnet i ”Aguere”, paradisdalen som i dag rommer La Laguna, nord på øya.

Disse tesene bør imidlertid tas med en klype salt, siden de helt tydelig er tillagt kristne forestillinger i denne fremstillingen. Dette kan igjen skyldes at kristne misjonærer oppsøkte Guanchene før øyene var blitt erobret og at dette er de kristnes framstilling.

Men ifølge sagnene måtte en ung gutt og kriger melde seg som sendebud til den ”andre verden” når et medlem av stammen døde. Dette ritualet besto i at den unge gutten snakket med alle den avdødes slektninger for å ha nytt med seg over i dødsriket. Og med siste nytt og noen av de indre organene og noen av avdødes personlige eiendeler kastet den unge mannen seg ut fra et høyt fjell og ned i havet. Om dette ritualet ble praktisert på alle øyene, vet man ikke, men den skal i alle fall ha blitt praktisert på Tenerife.

Et annet gammelt ritual var at Guanchene balsamerte sine avdøde. Og før de begynte denne prosessen ble alle indre organer fjernet fra den døde og så ble de plassert i en kurv som så ble overlatt til den unge budbringeren. Dette gjaldt særlig når avdøde var av kongelig eller adelig slekt.

Selve oppskriften for middelet man brukte til balsameringen har i løpet av historien gått i glemmeboken, men det de gjorde var å vaske og fylle etter med en spesiell olje som var laget av planter og mineraler. Så ble kroppen lagt ut til tørk på glatte fjellhyller hvor den lå til tørk i mange uker til den var tørket til en mumie, eller ”xaxo” som Guanchene kalte det. Mens denne prosessen pågikk, var det sørgetid for familie og venner.

Når mumien var ferdig tørket, ble den pakket inn i skinn og merket for senere identifikasjon. Skinnet ble så sydd sammen til en slags likpose. Deretter ble liket plassert i en fjellhule som var familiens mausoleum. Kroppen ble løftet opp og lagt på en slags plattform på påler for at den ikke skulle ligge på gulvet, og langs kroppen ble det pyntet med vakre smykker laget av bønner og grisetenner. Hvis den avdøde var konge – MENCEY – ble han begravet sammen med ”añepa” som var septeret og symbolet på hans kongelighet.

Neste og siste del: Hva skjedde med Guanchene – kommer i neste utgave

(uke14 - 2002)

tilbake til hovedsiden