|
Carlos
Lorenzo har levd det meste av sitt liv blant hester, både som rytter og
hestepasser i Spania før han for seks år siden innså at det han aller helst
ville gjøre var å sko hester. Det startet med venner som visste han var
dyktige med hester og de ham om hjelp til å sko sin egen hest. Så ballet det
på seg og snart sto venner og bekjente i kø. Da bestemte han seg og ble
hesteskomaker på heltid. Først jobbet han på øyene Lanzarote, La Palma og
Fuerteventura før han dro til Gran Canaria.
Tilværelsen er ifølge Carlos Lorenzo et valg om frihet og et bohemaktig liv
som tiltaler ham. Men det å være hesteskomaker krever også sin mann. For man
må kunne hestene, skjønne dem og vite om en hest tillater å la seg sko uten
at eieren er til stede eller om han må ha assistanse.
Det
vet Lorenzo straks han har sett hestene i øyene. Det er her han ser hestens
sjel og gemytt. Men jobben som høres tilforlatelig ut er ifølge Lorenzo
egentlig ganske tøff. For et øyeblikks uoppmerksomhet er nok til at hesten
kan sparke og er man riktig uheldig kan man faktisk bli invalidisert for
livet.
Det
har imidlertid ikke Carlos Lorenzo tenkt å bli. Derfor bruker han god tid
til å jobbe med hestene og han bruker mellom en og to timer per hest. Først
fjerner han den gamle skoen, klipper neglene og filer hoven slik at den kan
tilpasses den nye skoen.
Så
legger han skoen på, og begynner nennsomt å spikre med små nagler til skoen
sitter som støpt. Så slippes hesten løs og Lorenzo kan se med en gang om han
har gjort en god jobb. Det synes nemlig på hesten og høres på gangen.
Og
skulle du høre lyden av friske hestehover i det fjerne når du er ute å
vandrer på Gran Canaria kan du regne med at Lorenzo har vært på farten og
lagt skoene slik at hesten får maksimal nytte av dem.
|
