|
Det
er mye som skiller en ungdomstid i Norge fra en oppvekst på Gran Canaria.
Liberalisme
er et nøkkelord som går igjen blant ungdommene. Tre av ungdommene
Canariposten har snakket med har det til felles at de flyttet hit fordi de
var lei av hjemstedet i Norge. Og fristelsen til å bytte ut fire årstider
med en lang sommer ble for stor.
Det
er også mange av ungdommene her nede som bor her fordi de lider av
sykdommer som astma eller psoriasis, og de fleste er elever ved Den Norske
Skolen i Barranco de la Verga.
-
Ungdommene her får mer ansvar. Det er som om man blir to år eldre, og
foreldrene våre stoler mer på oss, så da er det opp til oss å vise at de
har rett. Alt er så liberalt her. 14-15 åringer kommer inn på utesteder
og får kjøpt alkohol, men det er bedre at de får litt av gangen, og ikke
alt på en gang, som de gjør når de fyller 18 år i Norge.
Da
går de rett ut på byen og drikker seg sanseløse, forteller den ene av
Gran Canarias ungdommer, Tor, før han legger til – men det skal jo sies
at de ungdommene som ikke klarer å beherske sin omgang med alkohol, vil det
fortere gå galt med her nede.
-
Men miljøet på den norske skolen er kjempebra. Her blir man respektert for
den man er. Man trenger ikke spille noe skuespill. Miljøet er lite og
sterkt. Personer som liker Elvismusikk går ut sammen med folk som liker
Trance. Her kan man bare være seg selv, forteller Charlotte.
Det
er heller ingen hemmelighet at det florerer med narkotika på øya. Noen
ungdommer Canariposten har pratet med forteller at det er nesten like vanlig
med hasj, som med sigaretter.
-
Det har gått noen rykter på skolen om elever som har tatt dop, men det er
jo bare rykter. Det gjøres i hvert fall ikke åpenlyst i det norske miljøet,
forteller en annen ungdom, Charlotte.
-
Det er i hvert fall ikke noe press. Selv om visse personer løper etter deg
og spør om du vil kjøpe, så er det jo bare å lære seg å si nei! Da gir
de seg, skyter Tor inn.
Fritid
Her
på Gran Canaria er det sol, sommer og sjøvann hele året, så fritiden
blir brukt til annet enn vinterdepresjoner. Det er også forskjellig
kvalitet på tv-kanalene, så det er sjelden timene blir sugd vekk foran
den. Men hva gjør de da på fritiden, utenom å feste?
-
Jeg går på ettermiddagsskolen, så det blir jo ikke så mye fritid på
ukedagene. Der er vi jo ikke ferdig før rundt fem eller seks som regel, men
i helgene blir det av og til litt fester da. Også har vi jo
Atlantico-senteret, hvor vi kan shoppe, bowle og se på fine gutter, smiler
Charlotte.
-Capoaira,
bryter Ina inn. – Vi trener på den norske skolen. Det er sinnsykt kult,
og utrolig god trening! Det er noen fra skolen, og noen spanske, så det er
en fin gjeng, fortsetter hun.
Skolen
har også mange andre aktiviteter som ungdommene kan ta del i. Det er blant
annet utendørskino annenhver søndag, fotball og korps. Det siste tilbudet
som har kommet er kanarisk stavhopping, en gammel kanarisk fremgangsmåte
for å komme seg rundt i de vulkankledde fjellene.
-
Hjemme i Norge ble det mye data. Høydepunktet til noen av kameratene mine
der er å sjekke e-posten! Det er jo ingen muligheter for ungdommer hjemme
der jeg kommer fra. Da er det mye bedre her, hvor vi blir behandlet mer
voksent, og har mer frihet i fritiden, sier Tor.
Russetid
Det
er russetid så vel her som hjemme i Norge. Det er faktisk også den eneste
utenlandsskolen med egen russefeiring, og sydenrussen er ikke så veldig
annerledes enn sine artsfrender hjemme i Norge.
-
Det blir mye fest og moro nå i russetiden, forteller avgangselev Ina Nyman.
– Og det er litt ekstra moro at ingen her har peiling på hva vi er og hva
vi gjør, fortsetter hun.
Men
uansett hvor fornøyde de er med å være ungdommer på solskinnsøya, ville
de ikke latt sine egne barn vokse opp her.
-
Hvis jeg hadde en garanti for at han eller hun ikke gjorde noe som var verre
enn det jeg har gjort, så hadde det vært greit, men ikke ellers, avslutter
Tor.
|
