|
Mens verdenssamfunnet stiller seg forholdsvis likegyldig til
fattigdommen og hiv/aidsepidemien i Afrika, tømmes kontinentet for
menneskelige ressurser og flere generasjoner har død som en følge av
hiv/aids, og rundt 15 millioner barn er blitt foreldreløse.
I tillegg opplever
flere av de vestafrikanske landene en tilnærmet masseflukt av unge menn
som prøver å ta seg til Europa. Og det gjør de via Kanariøyene og siden
2000 har mellom 50.000 og 100.000 afrikanere forlatt kontinentet med
kurs for Kanariøyene i håp om en bedre tilværelse for seg og sine.
For å komme seg til
øyene, må de kjøpe seg plass om bord i små og skjøre glassfiberbåter –
cayucosbåter – hvor man stuer dem sammen og det er ikke uvanlig at hver
båt har over 100 afrikanere om bord.
Og dette er en godt
organisert menneskesmugling som styres av en kynisk mafia som tjener seg
styrtrike på virksomheten.
Mange drukner
For hver immigrant
må betale rundt 600 euro (Ca. 4700 kroner) og da vil en tur med 100
afrikanere innbringe mafiaen 470.000 kroner og når man vet at det i 2006
kom over 32 000 afrikanske flyktninger til Kanariøyene, ser man
dimensjonen på denne menneskesmuglingen.
For regnestykket er
enkelt og bare i løpet av fjoråret tjente mafiaen over 150 millioner
kroner, antagelig noe mer. Det er nemlig ikke alle flyktningene som
kommer fram til Kanariøyene og ifølge tall fra spansk Røde Kors og den
kanariske regjeringen druknet 7 000 afrikanske flyktninger under
overfarten fra Afrika i 2006.
Politiet Guardia
Civil mener imidlertid at tallet er langt lavere og at «bare» 1 260
flyktninger druknet og politiet baserer seg på rapporter over savnede
fra Afrika, lik som er funnet flytende i havet og samtaler med
immigranter som har kommet seg velberget til øyene.
Men det er knyttet
stor usikkerhet til hvor mange afrikanere som faktisk har prøvd å ta seg
til Kanariøyene siden den første båten med flyktninger kom i 2000. For
ingen har oversikten over antallet som har forlatt Vest-Afrika.
Man vet at mange har
enten forlist og druknet, blitt kapret og drept eller så har de små
fiskebåtene rett og slett fått motorstopp og blitt tatt av strømmen og
ført ut i Atlanterhavet. For tre måneder siden fikk man den første
bekreftelsen på at de små fiskebåtene faktisk har blitt tatt av
strømmene i havet.
«Spleiselag»
Da fant nemlig
politiet på øya Barbados i Karibien en liten fiskebåt med likene av 11
illegale afrikanere om bord. De 11 var antagelig fra Senegal fordi de
hadde senegalesiske bussbilletter i lommene. Likene var gått fullstendig
i oppløsning og ifølge politiet var alle kledd i shorts og t-trøyer. I
lommene hadde de også eurosedler som de skulle bruke når de kom til
Kanariøyene.
Afrikanerne døde av
vannmangel og kan ha vært døde i lang tid siden fiskebåten har drevet
1900 mil siden den forlot Mauritania.
Natt til torsdag
denne uka fant mannskaper om bord i den spanske fiskebåten Tiburón III
en cayucosbåt med syv døde og en levende afrikansk immigrant om bord, og
ifølge den overlevende skal ytterligere 46 immigranter ha dødd under
overfarten til Kanariøyene.
Båten mistet
motorkraften like etter at den hadde forlatt Senegal og båten drev rundt
vest for Kap Verdeøyene i 20 dager uten styring og uten at den ble
oppdaget. Etter hver som immigrantene om bord døde, ble de kastet i
havet og bare flaks gjorde at den ene av de 56 immigrantene overlevde.
De fleste av de
afrikanske flyktningene er fattige og kommer fra landsbygda i Senegal,
Sierra Leone, Marokko, Elfenbenskysten, Mali, Ghana og Guinea Bissau og
det er ikke uvanlig at den nære familien og hele landsbyen spleiser på
«billetten» til de unge mennene slik at de kan komme seg til Europa og
få jobb for så å sende penger tilbake til familien og landsbyen.
Øker igjen
Men dessverre er
ikke virkeligheten så rosenrød som mafiaen ynder å framstille den der de
drar rundt og lover gull og grønne skoger på den afrikanske landsbygda.
For straks
immigrantene kommer til Kanariøyene, blir de satt i integreringsleire og
senere returnert til hjemlandet, hvis de da ikke kan dokumentere at de
faktisk er politiske flyktninger. Noe svært få av dem er. Og når de
settes på flyene for å sendes hjem er frustrasjonen og hatet sterkt. For
drømmen har i stedet utviklet seg til et mareritt og et bittert
nederlag.
Men til tross for
all hjemsendingen, fortsetter cayucosbåtene å strømme til øyene og selv
om flyktningstrømmen har avtatt med 66 prosent så langt i år,
sammenlignet med 2006, er flyktningstrømmen nå på vei opp igjen.Daglig
kommer det nye cayucosbåter med nye flyktninger til øyene og i
kjølevannet av cayucosbåtene følger nye tragedier.
For stadig oftere
opplever man at immigrantene drukner eller dør om bord i båtene på vei
til øyene og bare i løpet av de siste månedene har nærmere 100
immigranter dødd på vei til det forjettede land.
Klare til å dra
Og ifølge Røde Kors
internasjonale president, Suárez del Toro (52) er flere millioner
fattige afrikanere klare til å rømme kontinentet i håp om å komme seg
til Europa. Suárez del Toro vet hva han snakker om. Han er selv
kanarier, født og oppvokst i Las Palmas, Gran Canaria og han studert den
illegale immigrasjonen slik den har utviklet seg på øyene de senere
årene.
I tillegg har han
besøkt Afrika flere ganger og sett problemene på nært hold. Og
situasjonen er faktisk ille og til dels kritisk. For bare ved grensene
til Mauritania skal det ifølge mauritansk Røde Halvmåne befinne seg
mellom 50.000 og 100.000 flyktninger som er klare til å forlate Afrika,
bare de kommer seg til kysten og får plass i en av de mange
cayucosbåtene.
Skuffet over EU
Men dette er ikke
bare et afrikansk problem. Det er også et stort problem for Kanariøyene.
For asylmottakene er på det meste sprengte og man må ta i bruk skoler og
idrettshaller for å kunne gi flyktningene et tilbud, og så koster denne
illegale immigrasjonen det kanariske samfunnet store summer i året.
Og så langt har det
vært liten vilje hos den spanske regjeringen til å bidra med økonomisk
støtte for å kompensere for utgiftene. I tillegg har den høye
immigrasjonen fra Afrika påført de frivillige organisasjonene som Røde
Kors store utgifter og stor slitasje på mannskapene som tar seg av
immigrantene når de ankommer øyene.
Dette er ikke et
problem som tilhører Kanariøyene alene. Det tilhører også Spania og ikke
minst EU som imidlertid har vært svært lunken til problemene så langt.
Noe som også afrikanerne selv reagerer på.
Senegals
innenriksminister har nettopp besøkt Kanariøyene og han uttrykte da stor
skuffelse over EU som har gjort så lite for å bedre situasjonen i de
vestafrikanske landene. Det er nemlig bred enighet blant de afrikanske
landene om at flyktningstrømmen må stanse.
Landene trenger selv
alle de unge mennene for å trygge framtiden. Men uten penger og annen
hjelp fra Europa og det øvrige verdenssamfunnet, har man ingen framtid å
tilby innbyggerne og man får en vond sirkel.
Skal denne tragiske
trenden snu, må verdenssamfunnet inn med en betydelig økonomisk støtte
samt nye handelsordninger som gjør at de afrikanske landene på sikt kan
bli selvbergende.
I tillegg må landene
tilføres bred kompetanse og knowhow slik at man får modernisert
infrastrukturen, utdanningssystemene og helsevesenet.
Og helsevesenet i de
fleste av de vestafrikanske landene sliter og mange steder er sykehusene
i en slik forfatning at de knapt kan yte effektiv hjelp.
Legeflukt
Et annet problem
helsevesenet i mange av disse landene sliter med, er en utstrakt
legeflukt. Mange av de afrikanske legene kommer fra den øvre
middelklasse og overklassen og de har topp utdanning fra utlandet.
Siden lønningene på
de afrikanske sykehusene er svært lave og arbeidsforholdene nesten
umenneskelige, søker de seg bort til utenlandske sykehus hvor lønningene
er langt høyere enn i hjemlandet og arbeidsforholdene normale.
Men de afrikanske
legene reiser ikke i de skjøre cayucosbåtene. Nei, de reiser med fly på
første klasse og tilbake i hjemlandet ligger helsevesenet mer og mer
utarmet og i ruiner. Og hvis ikke noe snart skjer, vil verden stå
overfor en katastrofe man neppe har sett maken til.
Nye beregninger som
nylig ble presentert i spanske medier viser at om ingen ting skjer, vil
det i 2025 være 90 millioner fattige i Afrika.
En tikkende bombe
som når som helst kan detonere.
|
