|
-
Vi flyttet begge ned til Gran Canaria for å gå på Den Norske Skolen GC.
Vi var lei av å bo hjemme og trengte en forandring. Solveig skulle kun
gå på den Norske Skolen i seks uker, men trivdes så godt så hun ble året
ut. Jeg derimot planla å tilbringe hele skoleåret her på Gran Canaria.
Vi kjente ikke hverandre før vi begynte på skolen, men havnet
tilfeldigvis ved siden av hverandre på flyet hjem i julen, og tok samme
fly tilbake igjen. Vi skulle da begge bo på et "internat" hos en lærer
og ble tvunget sammen da vi bodde hos ham, men levde hver våre liv. En
dag fikk vi imidlertid begge nok av å bo der, og flyttet sammen. Ingen
visste hvordan det kom til å gå, siden vi ikke kjente hverandre. Det
forteller Ingvild Sundland som ler når hun tenker tilbake.
- Heldigvis gikk det å flytte sammen veldig bra. Sommerferien nærmet seg
etter et supert år og vi begynte å pakke koffertene våre for å dra hjem
til Norge og ikke mange dagene etter satt vi på flyet tilbake til Norge
med over 100 kg i overvekt
Etter ett døgn i Norge, var vi enige, vi bare måtte tilbake. Det tok oss
syv uker før vi sto på øya igjen. Det var dessverre uten alles
godkjenning. Men vi var bestemt, vi skulle tilbake, og dro.
- Skoleåret gikk som vanlig og selvfølgelig nærmet eksamenene seg. Og en
dag vi begge satt og leste til eksamen kom vi over et kapitel om
gründere. Vi ble begge veldig engasjert i emnet og begynte å leke med
tanken om starte en bar. Som de fleste mennesker som får en god idé,
kastet vi oss i prosjektet med kropp og sjel. Etter mye undersøkning og
flere ideer, satt vi oss ned og begynte på forretningsplanen vår,
forteller Ingvild Sundland.
Jentene brukt brukte hver ledige time og nattetime til å jobbe med
forretningsplanen og de ble ferdig etter tre måneders hardt arbeid.
- Nå var vi klare til neste steg. Finne et lokale og penger. Lokalet
fant vi med en gang, ved hjelp av et eiendomsmeglerfirma. Hele prosessen
med å finne lokalet vårt og bli kjent med menneskene som jobbet i
eiendomsmegler firma ble en stort eventyr. Vi var ute på flere fine
middager med banksjefer, eiere av utesteder og ble også introdusert for
den kanariske mafiaen (grøss). Vi var i himmelen.
Manageren for
eiendomsfirmaet lovet å hjelpe oss med å skaffe penger via banken fordi
han hadde så stor tro på prosjektet og på denne tiden svevde vi begge
rundt på hver vår rosa sky og kunne ikke vente med å komme i gang. Men
så lett skulle det ikke gå. Man får som vi vet ingen ting servert på fat
og drømmen tok en brå vending når manageren plutselig forlot øya og lot
oss stå igjen med knuste drømmer. Vi reiste hjem til Norge på ferie med
hodet under armen, og tenkte så det knaket på hva vi skulle gjøre nå,
forteller en lattermild Ingvild. For snart ordnet nemlig ting seg.
- Til vår store overraskelse fikk vi mail av en av de ansatte i
eiendomsmeglerfirmaet som hadde hørt om idéen vår og han ville gjerne
hjelpe oss videre. Vi hoppet på karusellen for andre gang med godt mot.
Vi la igjen det forrige nederlaget i Norge og så var vi klare igjen! Og
denne mannen kunne virkelig hjelpe oss. Han introduserte oss for en
islending som virkelig hadde tro på prosjektet vårt, og ønsket å
investere i det.
- I løpet av et par uker ble baren kjøpt og vi sto dag ut og dag inn i
sommerferien og pusset den opp. Et par dager etter at vi var ferdige med
oppussingen åpnet vi baren for første gang og sommerfuglene lot oss ikke
være i fred. Vi hadde aldri satt vår fot bak bardisken eller laget en
drink, men en gang måtte vi jo starte.
- Men dette var ikke den enste utfordringen vi skulle få, vi skulle i
tillegg drive hele baren uten hjelp. Det ble mange lange timer med alt
for mange tall å holde styr på og flere egenproduserte regnskaper. Nå
har vi drevet baren i 12 uker og stortrives. Drinkene har vi fått styr
på og det samme gjelder regnskapet, sier en fornøyd Ingvild Sundland.
|
 |
|
