Også Gran Canaria har vært rammet av tsunami

Mens myndighetene og innbyggerne i Sri Lanka, India, Thailand, Indonesia og Maldivene jobber på spreng med å rydde opp etter den tragiske tsunamien som rammet landene 26. desember, viser ny forskning at en tilsvarende flodbølge rammet nordkysten av Gran Canaria for 800 000 år siden.

Tsunamier eller flodbølger er et av de kraftigste naturfenomener som blir registrert på jorden og de fleste av disse gigantflodbølgene utløses gjerne av kraftige jordskjelv under havflaten eller av gigantiske fjell- og jordras. Den kraftigste tsunamien de siste 40 årene skjedde nå i julen, 26. desember da et undersjøisk jordskjelv som målte hele 9,0 på Richters skala utløste en gigantisk tsunami som skal ha tatt rundt 150 000 menneskeliv i landene Sri Lanka, India, Thailand, Indonesia, Maldivene, Somalia og Kenya. Jordskjelvet ble utløst under havbunnen utenfor øya Sumatra i Indonesia klokka 02.00 norsk tid natt til andre juledag og skal ha utløst inntil én million ganger mer energi enn atombomben som ble sluppet over Hiroshima i 1945.

Denne tsunamien er for øvrig en av tidenes verste og er blant de kraftigste som er beskrevet siden den første skriftlige beretningen om kjempeflodbølger fra 21. juli, 365 hvor østre deler av Middelhavet ble rammet av en kjempebølge og flere tusen av innbyggerne i Egypts største by Alexandria døde.

Traff Gran Canaria med full kraft

Men også Kanariøyene har vært hjemsøkt av kraftige tsunamier og kanariske og franske forskere påviste tidligere i år funn som viser at Gran Canarias nordkyst ble rammet av en svært kraftig tsunami for 800 000 år siden. Tsunamien ble utløst i områdene rett utenfor Tenerife av et kraftig fjellras og i løpet av 15 minutter hadde flodbølgen krysset havet mellom de to øyene før den slo innover land med en hastighet som var fire ganger hastigheten til hurtigbåtene som i dag trafikkerer strekningen. Med full kraft traff den land der Agaete ligger i dag og sjokkbølgen gjorde store skader på naturen. Det viser ulike geologiske funn i området. Funnene er gjort av forskere fra Universitetet i Las Palmas, Gran Canaria i samarbeid med kanariske vulkanologer og franske forskere fra universitetene i Paris, Strasbourg og Bordeaux. De sedimentære restene viser marine fossiler som skjell og skalldyr ligger på 90 meters høyde innover i Agaetedalen, nord på øya. Funnene regnes som svært betydningsfulle og ble første gang beskrevet av franske forskere i 1934. Forskerne trodde den gang imidlertid at funnene skyldes at deler av øyene hadde ligget permanent under vann. Men i 1997 og 2000 begynte de kanariske og de franske forskerne å studere området og det tok ikke lang tid før de skjønte sammenhengen. Og ifølge forskerne må tsunamien den gang ha vært en katastrofe.   

Utløst av fjellras

Bakgrunnen for den gigantiske tsunamien skal være at 40 kubikk-kilometer fjell i Güímardalen sør på Tenerife raste ut i havet og startet flodbølgen. Forskerne kan ikke si eksakt når det skjedde, men tidfester hendelsen til mellom 780 000 og 800 000 år siden. Tsunamien skal ha hatt en utgangshastighet på 112 kilometer i timen for så å øke til 590 kilometer i timen og med en kraft på 50 kilometer i timen skal den ha truffet Gran Canaria og ifølge forskerne skal bølgen da ha vært 90 meter høy. Og bølgen skal ha trengt 30 kilometer inn over øya til området Berrazales i Agaetedalen før den flatet ut. Sannsynligvis er årsaken til at bølgen kunne nå så langt at havstanden den gang var en del høyere enn i dag. Men i løpet av bare noen få minutter trengte bølgen 3 kilometer inn i dalen. Beregningene er gjort av forskerteamet som består av fysikere, geologer, topografer og vulkanologer.

Tsunami traff Santa Cruz de Tenerife

Men også Tenerife har vært rammet av tsunami og ifølge gamle avisarkiver skal en kraftig tsunami 7. juli, 1941 ha rasert havneområdet i Santa Cruz de Tenerife. På grunn av krigen er hendelsen lite kjent på Kanariøyene og man må gå i lokalavisenes arkiver for å finne opplysninger om den. Og i arkivet til avisen La Tarde (Det Siste) finner mann en artikkel om tsunamien som rammet kysten av Santa Cruz de Tenerife 7. juli, 1941 og ifølge artikkelen kom det tre bølger som var 40 meter høye og de veltet inn over byen og førte til store materielle skader, blant annet i havnen og i området San Andrés. Men ifølge artikkelen skal ikke noen mennesker ha blitt alvorlig skadet av kjempebølgene.

Kan skje igjen

Som nevnt er Kanariøyene vulkanøyer og det kan medføre fare for både vulkanutbrudd og jordskjelv og denne høsten har øyene og da særlig Tenerife hatt rundt 1000 mindre og større skjelv. Flere av skjelvene har hatt episenter i området Santiago del Teide, nord på Tenerife, mens mange av skjelvene har vært undersjøiske i havområdene rundt øyene. Og skulle det komme et nytt svært undersjøisk skjelv, vil det kunne utløse en tsunami.

Dette regner imidlertid forskerne som mindre sannsynlig. Forskerne er mye mer engstelig for et mulig vulkanutbrudd fra vulkanen Cumbre Vieja på La Palma. Denne vulkanen følges med argusøyene av vitenskapsfolk fra hele verden fordi vulkanen hver dag slipper ut mellom 1 240 og 2 500 tonn karbondioksid. Ifølge den kanariske forskningsstasjonen ITER skal aktiviteten i vulkanen Cumbre Vieja på La Palma for tiden være stabil..

Gassutslippene voktes imidlertid med argusøyne av forskerne fordi ved å følge gassutslippene kan man lettere se endringer inne i vulkanen og det kan bli enklere å forutsi et eventuelt utbrudd. Og mange forskere frykter et slikt utbrudd. Et utbrudd her kan nemlig få vestveggen i vulkanen til å rase ut i havet og lage en kjempebølge som vil ramme flere av verdens kyster med stor kraft. Skjer det vil en tsunami raskt oppstå og den vil treffe Kanariøyene, Azorene, Madeira, USAs østkyst og Europa med en hastighet på 800 kilometer i timen. Det viser en britisk-amerikansk studie som blir presentert 1. september, 2001 og som senere er bekreftet av andre internasjonale forskere.

Mest sannsynlig vil flodbølgen treffe Florida og de karibiske øyer som en høy og bratt vegg på 50 til 100 meter, mens bølgen som vil treffe kysten av England, Spania, Portugal og Frankrike vil ha langt mindre kraft, viser studien som er gjort av forskerne Steven Ward ved The University of California i Santa Cruz  og Simon Day, ved the College University of London. 

Studien er tidligere presentert i det anerkjente fagtidsskriftet Geophysical Research Letters.

De to forskerne er imidlertid ikke særlig bekymret fordi risikoen for et slikt utbrudd er minimal. Det siste vulkanutbruddet på La Palma var i 1971, og i løpet av de siste 100 000 årene har vulkanen kun hatt rundt 12 utbrudd.

les også

Fortsatt lav vulkanaktivitet

                             E-mail redaksjon: Vakthavende    

            Copyright © 2001 canariposten.com.  All rights reserved.

       Administrerende direktør/teknisk ansvarlig: Randi Bauge Skevik

mob: +47 98 853777

orgnr 882 573 702