|
Vi
var på jakt etter et restaurantlokale hvor jeg kan sette opp ett av mine
show. Jeg har ikke tenkt å
flytte fra Norge permanent, men jeg går ut i fra at de fleste er enige i at
det ikke er bra å oppholde seg mer enn nødvendig i et land hvor 8 av årets
måneder har lavere temperatur enn et
kjøleskap.
Flere
hundre tusen nordmenn reiser hvert år sydover om vinteren, og mange av dem
havner nettopp på Kanariøyene. De
er lei av å skli på isen, måke snø, og kjøre i et tre fordi de blir
satt ut av å se en elg i lange underbukser krysse veien.
Playa
de Ingles er en unaturlig hotellby med ei strand som er så svær at du kan
bruke sanden til å strø alle veiene i Norge, og fremdeles ha nok igjen til
å gjøre Frognerkilen om til badestrand.
Hit kommer folk for å drikke, hore og ligge å steike i sola som
faktisk også i Januar og Februar er oppe 11 timer om dagen.
Alle
liker seg i sola. Kakerlakkene
blir så store at de får stemmerett, narkomane blir så brune at de kan
ligge flere uker på ei solseng før folk oppdager at de er døde,
og minst to ganger om dagen opplever uforsiktige damer at siliconbrystene
deres eksploderer.
Om
natta er det full rulle over alt. Utenfor
restauranter kryr det av innkastere som forsøker å lokke dumme turister
inn. De forsøker å overtale
deg på 12 forskjellige språk, friste med at maten er god og billig, og
hvis det ikke virker, drar de deg med makt inn på kjøkkenet, kutter hue av
deg og griller det til glede for svenske gjester.
På
diskotek kommer du ikke inn i shorts selv om det er så varmt at knærne
dine blir kokt om du danser en halvtime i langbukse.
For meg er det uforståelig, men folk liker av en eller annen grunn
å stimle sammen i mørke lokaler hvor ingen kan se hvor brune de har blitt
i løpet av dagen, og drikke dyrt øl. (Til Spania å være selvfølgelig.)
Musikken er knallhøy og det er ikke mulig å snakke sammen der inne,
men enkelte pensjonister benytter anledningen, og stiller seg foran høytalerne
og får på den måten gratis knust nyresteinene sine.
Det er
altså i dette ormebolet jeg tror det er et marked for å spille mine show
en gang i uka gjennom vinteren, og det var derfor vi gikk rundt å kikket på
forskjellige restauranter. Tidlig
på kvelden, etter bare noen få forsøk fant vi et lokale som passet til
det vi lette etter. Det var en mexicansk restaurant som het Tequila Boom.
Lokalet var stort, åpent og det var høyt under taket. I tillegg var
det stilig dekorert, og hadde en flott scene.
Vi
snakket med innehaveren, Jesus Alfonso,
i ti minutter. Han fortalte at
de holdt åpent fra 21.30 til 6.00 om morgenen, og at det først var etter
kl.24.00 det var folk der. Han
sa også at de gjerne kunne tenke seg et samarbeide på en av de dårligere
dagene deres, (mandager og tirsdager) og inviterte oss tilbake dagen etterpå
slik at vi kunne se lokalet fullt av folk.
Han ga
oss kortet sitt, og sa: "Kom tilbake etter midnatt og spør etter
Jesus!" Det er en
invitasjon jeg aldri trodde jeg skulle få høre, i alle fall ikke uten først
å ha tatt ulovlige sentralstimmulerende midler.
Etter
å ha tatt en 5-6 pils i nærheten var klokka passert 24.00, og vi fant ut
at vi like gjerne kunne dra tilbake samme kveld for å se hvordan lokalet
tok seg ut med folk. La meg si det med en gang;
Jeg synes sjøl at jeg er ganske god til å feste, og at jeg opp
gjennom årene har vært på mange freske fester, men dette er noe av det tøffeste
jeg har opplevd. Det røykfylte
lokalet var fylt med 2-300 mennesker, hvorav 75% av dem danset lambada på
bordene. Det var ikke en eneste
turist å se, kun spanjoler som danset vilt etter hissige latin-amerikanske
rytmer. Hele seansen minnet om
en godt iscenesatt Hollywood
film hvor de bruker millioner i et forsøk på å gjenskape ei livlig
dansebule på Cuba før krigen.
Hele
tiden var det nye, små show. Først
danset et par flamenco på scenen, og i det de var ferdig overtok to menn
med et show oppe på bardisken på den andre siden av lokalet.
De danset og sang, og viste en entusiasme som du aldri ville fått
fra Bertine Zetlitz om du hadde puttet en hel maurtue ned i buksa hennes.
Da de
gav seg etter en sang, dukket ei dame i bikini opp på bordene midt blant folk.
Det virker kanskje ikke så imponerende, men når jeg legger til at
hun bar på en diger pyton slange som hun etter hvert sendte rundt blant de
dansende, så blir det ganske kult. Er
du ikke imponert? (Da ljuger
du, eller så bor du på Grünerløkka, kjører åpen BMW og har nummeret
til extacy leverandøren din lagret på mobilen.)
Og sånn
fortsatte det ut over natta. Tequilaene ble mange, og jeg trodde at hele
lokalet gynget inntil jeg oppdaget at jeg stod på full spanjol.
Det er
synd ikke flere turister får oppleve dette, men de fleste er så
forutinntatt at de ikke gidder å finne ut av hva Kanariøyene har å tilby.
I stedet sitter de på steder som "Bar
Ola" og "La Vikinga" og drikker norsk øl, og prater om
hvor johan det er i Playa de
Ingles. Og når de har sittet
der lenge nok, gjør de skikkelig kule ting, som å gå på horebarer og
snakker med østeuropeiske damer med digre pupper og gigantiske øyebryn.
Vi,
derimot, var så imponert over hva vi hadde opplevd at vi bestemte oss for
å ta med noen venner og dra tilbake allerede neste kveld.
Da vi hoppet ut av taxien utenfor Tequila Boom oppdaget vi at det var
lang kø med spanjoler foran inngangen, men det spilte ingen rolle for oss.
Det var ingen som nektet oss å komme inn. Dørene er alltid åpne for de som har visittkortet til Jesus
i lomma.
uke22 - 2003
|
