|
Ifølge
det irske diktet som forteller legenden, var Brenden en munk fra
Tralee, County Kerry. Han ble ordinert prest i 512 og seilte ikke
lenge etter sammen med 14 munker i et lite og skrøpelig fartøy som
havnet langt ute i Atlanterhavet. Legenden forteller om deres
opplevelser, hvordan de fikk med seg ytterligere tre munker, deres møte
med ildsprutende demoner, flytende krystallsøyler og monstre store
som øyer.
Brenden
og hans reisefølge landet på en øy hvor de fant trær og andre
typer vegetasjon. De holdt messe og plutselig begynte øya å seile.
Den ble til en gigantisk sjøskapning og de var på skapningens
rygg. Og etter mange slike hendelser kom så Brendan tilbake til
Irland.
I
dag tror mange at legenden var en bekreftelse på at irske sjøfolk
i middelalderen faktisk nådde kystene til både Nord-Amerika eller
New Foundland, Island og andre øyer i Atlanterhavet.
Under
Kanariøyenes erobringer i det 15 århundret, ble det stadig vekk
fortalt historier om en åttende øy som av og til kunne sees vest
for La Palma, El Hierro og La Gomera. Men når sjøfolk prøvde å nå
øya og kystene der, ble øya dekket av tåke og ganske enkelt
forsvant.
Øya ble
tydeligvis forbundet med St. Brendans “hval-øy” og ble kalt
“San Borodón” av kanarierne.
|