|
| |
 |
|
Vikingene - byttet slaver mot salt
|
|
Nye arkeologiske funn viser at vikingene bosatte seg på
Kanariøyene og hadde dette som overvintringsbase for sine
plyndrings- og erobringstokt i Middelhavet.
|
 |
| Av
kaare.skevik@canariposten.com |
|
Lenge
trodde man at en gravhaug i byen Galdar på Gran Canaria var et
gravminne over Kanariøyenes urinnvånere. Nå viser det seg
imidlertid at haugen antagelig er en vikinggrav. Foruten
skjelettrester, er det funnet en skipsdel i Galdar-haugen som ligner
på vikingskipenes bordganger, med klamper for surringene mellom
bordene og spantribbene. En C14-datering av den viser til år 1082,
pluss/minus 60 år. Også en sverdklinge fra samme tid er funnet i
"Byen under byen" i Galdar, der de eldste kulturlag er fra
800-tallet.
|
 |
Ifølge
nordiske forskere kan funn i området tyde på at vikingene vinters
tid brukte Galdar som hovedkvarter for plyndringstokter i
Middelhavs-landene på 800-1000-tallet. Forskerne mener også at
Galdar kan være en spansk omskrivning av det norrøne navnet Gardar.
|
|
| SKJELETTFUNN
|
|
Inntil nylig har
spanske arkeologer avvist at det var noen europeisk kulturpåvirkning
utenfra før spanjolene inntok Kanariøyene sent på 1400-tallet.
De har hevdet at alle funn og skjelettdeler før den tiden skriver
seg fra stedets urinnvånere, "guanchene". Men ifølge
de nordiske forskerne, er dette kun et meningsdiktat fra
Franco-tiden.
Forskerne viser til flere skjelettfunn i samme gravhaug i Galdar,
der utgravningene startet i 1934. Haugens diameter var cirka 20
meter, der primærgraven inneholdt et skjelett plassert i retning
nord-sør.( I følge enkelte forskere var dette en norrøn
gravskikk.) |
| Tidligere
fantes flere store gravfelter på øya, men hundrevis av disse
gravhaugene er nå borte. |
 |
|
Antropologen Ernest
Hooton ved Harvard-universitetet publiserte i 1925 en avhandling
om Kanariøyenes før-spanske befolkning. Og ifølge Hooton har
det vært tre ulike folkeslag der gjennom tidene; urinnvånerne ”guanchene”,
et ledende sjikt av en "nordisk rasetype" som bygget
gravhauger over sine døde i stedet for grottegraver slik urinnvånerne
gjorde, og dessuten en tredje rasetype av
"middelhavsfolk". På 1960-tallet gjorde den tyske
antropologen Ilse Schwidetski samme iaktakelse som Hooton, med
henvisning til skjelettfunnene i Galdar.
|
|
| BESØKTE
KANARIØYENE
|
At vikingene
virkelig var på Kanariøyene, virker ikke usannsynlig, for også
gamle arabiske kilder beskriver vikingenes herjinger da de kom i
tusentall, med store flåter på over 100 hærskip og at de
herjet i Middelhavs-landene på 800-tallet. Vikingene skulle også
ha angrepet områder i Nord-Afrika, blant annet Arzilla og
Nakur i nåværende Marokko. Det finnes også tilsvarende
beretninger om Olav Haraldsson, Norges helgenkonge, som på
1000-tallet skal ha deltatt i "maktdemonstrasjoner" mot
"hedenske folkeslag" i Sør-Spania.
Mye taler derfor også for at Olav Haraldsson var på Gran
Canaria. For hvis vikingene valgte hjemreisen fra
Atlanterhavs-siden, måtte de seile syd-vestover fra Gibraltar,
der de kunne nå Gran Canaria i løpet av tre til fire døgn. Det
er nemlig urealistisk å tro at de med den tids seilføring ville
gå mot strøm og vind nordover i Atlanterhavet, langs den spanske
og portugisiske kyst. På den tid hadde Gran Canaria store furuskoger som gjorde det mulig for vikingene å
bygge skip til erstatning for hærskip de tapte i strid.
Gran Canaria var i gammel tid kjent som "Saltøya". Salt
var en viktig vare som vikingene førte med seg hjem, gjerne i bytte
med slaver som de tok i middelhavsland. På øya er det funnet
flere områder hvor det ble framstilt salt. Også i dag utvinnes
det salt på Kanariøyene.
|
|
|
|
|
tilbake
til magazine
|
|
tilbake
til hovedsiden |
| |
|
