|
Øya
til Doñ San Miguel de La Palma ble for alvor innlemmet i Spania, våren
1493. (Nesten
100 år etter at en annen erobrer, Bethencourt, hadde annektert
Lanzarote).
| De
spanske erobrerne var under ledelse av kaptein
Alonso Fernández
de Lugo. de Lugo fikk imidlertid svært tøff motstand fra de
lokale urinbyggerne “houarythene” som både var et stolt, tøft
og intelligent folkeslag. Men motstanden til tross, spanjolene
var overlegne og på forholdsvis kort tid nedkjempet De Lugo
stammene. |
 |
 |
For å markere
erobringen av øya, reiste de Lugo flere kors på strendene ved
Tedote hvor han forrettet øyas første messe. |
Deretter fanget han
houarythe-høvdingen, Tanausu, og tok han med til Spania. Men Tanausu
fulgte sine stammeskikker og nektet å adlyde ordre, og han sultet seg
til døde før skipet ankom Spania. Og i ettertid ble han en helt og
martyr blant sine egne.
I begynnelsen ble Santa Cruz de La Palma kalt
Apurón, ifølge etterlatte skrifter fra biskop Fernando Vázquez de
Arce. I 1518 skiftet byen navn til Villa de Santa Cruz, før den i
1542 fikk tittel som ”Svært høyverdig og lojal by” og ble
hovedstad for øya og regionen.
| Omtrent på
samme tid inntok de geistlige øya og sognet Salvador ble
opprettet. Sognet hadde også hovedsete i byen, uten at noen kan
stadfeste det eksakte årstallet for opprettelsen. |
 |
I
1553 ble byen omtrent lagt i ruiner av den notoriske franske piraten kjent som
“Peg Leg”. Men ved hjelp av kongelige, spanske midler ble byen
snart gjenreist.
Det første offentlige byggverket som ble oppført under
gjenreisningen var Santa Catalina-fortet og andre forsvarsverk som
skulle gjøre byen uinntakelig fra sjøsiden. Deretter bygde man et
funksjonelt kaianlegg , før man utvidet selve havneområdet som ble påbegynt
i begynnelsen av det sekstende århundret. Disse byggearbeidene ble
etterfulgt av lokal veibygging.
 |
I 1558 opprettet kong Felipe II den første rettsinstansen på
øya. På
denne tiden var Santa Cruz faktisk en betydelig og viktig by
hvor havnen var Spanias tredje største havn etter Sevilla og
Antwerpen. |
| Etter
hver ble handelen
med sukker-rør og skipsbygging hovednæringen på øya og
det som la grunnlaget for byens videre utbygging og framskritt.
Og at byen alt den gang var blant de fremste i Europa, kan man
jo fortsatt se på de fantastiske og aristokratiske husene som
ble bygget i denne perioden. |

|
|