Månelignende nasjonalpark

Trenger du web-hotell?

Flere bøker fra: Haugen bok

Månelignende nasjonalpark

Mens innbyggerne i det syttende og attende århundret kjempet en utrettelig kamp mot hyppige vulkanutbrudd, er vulkanområdet Timanfaya nå blitt nasjonalpark. Men fortsatt ulmer det hett under jordskorpen.

Av kaare.skevik@canariposten.com

Timanfaya Nasjonalpark ligger i Yaiza og Tinajo-distriktet, en del av Lanzarote som i det syttende og attende århundret ble fullstendig re-skulpturert. Fra 1730 til 1736, sprutet det omtrent kontinuerlig ild fra jordens indre og lavamassene begravde rundt en tredjedel av øya. Hele landsbyer forsvant og det som hadde vært dyrket mark ble dekket av meterhøy aske. Dette var fødselen til Montanas del Fuego.

I løpet av de seks årene med kontinuerlige utbrudd, dukket det opp mer enn 100 vulkaner som dekket mer enn 50 km. I 1968 ble regionen rundt Montanas del Fuego omgjort til Timanfaya Nasjonalpark. Fortsatt er store deler av overflaten dekket med aske og lava, og landskapet minner mest om måneoverflaten.

Ulike mineraler er hovedbasisen i parken som har utpregede geologiske formasjoner, spesielt formasjonene som er av vulkansk opprinnelse og som fortsatt har skjulte kjempekreftene under jordoverflaten.

Den nedre delen av parken er et forholdsvis flatt kjempeområde av størknet lava og lavastøv og hvor overflaten kun brytes av enkelte grove lavarester fra tidligere vulkanske utbrudd.

Vulkansk fortid

I parken ruver flere kjegleformede krater som geologiske landemerker og som vitner om en svært aktiv, vulkans fortid. Inne i parken ligger det en skjult vei, som populært bare kalles ”vulkanruten”.

Veien er usynlig fra utsiden av parken og bygget av vulkanske materialer. Den er cirka 14 km lang og gjør det mulig for de besøkende å gå nær kraterne for å kunne studere det månelignende landskapet nærmere.

Det er lite organisk liv i parken. Først i den senere tid har plantelivet begynt å spire i jordsmonnet. Blant plantene finner man gress og de lokale plantene aeonios og tabaibas. En av de mest vanlige gressplantene tilhører blomsterfamilien aulaga majorera.

Disse gressplantene blir ofte kuttet og brent som et symbolsk syn for de som besøker La Montaña de Fuego som på norsk betyr "ildfjellet".

Aktiv geysir

En annen attraksjon er vann som helles ned i spesielle huller i bakken. Fordampingen av dette vannet skaper aktive geysirene og viser de besøkende at jordens indre under Timanfaya fortsatt er svært varm. Det til tross for at vulkanen har vært ”død” svært lenge.

Dyrelivet er ganske enfoldig og består kun av enkelte arter krypdyr som Madaøglen som lett kan sees løpende mellom vulkansteinene eller som ganske enkelt bare ligger urørelig og nyter solen.

En av transportmidlene man benytter i parken er kameler som bruker omlag 45 minutter på å frakte de besøkende opp til kraterne.

Bor man i Arrecife, øyas hovedstad, kan man reise til parken ved å følge de lokale veiene som fører til et sted som heter El Islote de Hilario hvor ”vulkanveien” starter. Her finner man også en restaurant bygd spesielt for å passe inn i det omliggende landskapet.

Parken ligger 40 km fra Arrecife og 33 km fra flyplassen. Skal man besøke parken kan man også ta veien til Yaiza. Derfra går det en mindre vei til Tinajo. Parkens grenser går midt i lavaasken og det er også fra dette stedet kamelturene organiseres. Det er også en direkte vei som fører til El Islote de Hilario, hvor vulkanlandskapet starter.

tilbake til Lanzarote